Har du noen gang tenkt på dybden i disse ordene..?

"Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet.

Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?"

Romerne 8, 28-32

ALLE ting tjener til det gode. Smak på det. Ganske heftig løfte, er det ikke? ALT tjener til det gode. Det vil si at uansett hvor mye vi driter oss ut, snubler, velger feil, synder eller utsettes for de mest forferdelige ting, kan Gud bruke det til noe godt. Bruke det til å danne oss mer lik Jesus. Uansett. Merker jeg synes det er en utrolig digg tanke.

Og hør hvordan vi blir beskrevet. Vi er vedkjent av Gud og rettferdige. Vi som egentlig bare er syndige og små mennesker. Vi er ønsket og elsket av Gud. Vi er valgt ut på forhånd. Det er ikke oss det går på. Det er ikke vi som har valgt han. Det er han som har valgt oss.

Og han har allerede gitt oss alt. Alt. Alt er Gud. Han har gjort alt i kjærlighet, for oss. Og alikevel tror vi vi vet best selv. Alikevel går vi våre egne veier. Tror vi virkelig det vil gjøre livene våre bedre? Hvorfor stoler vi ikke på at han som er evig, som har gjort alt for oss og som holder oss oppe hver dag vil sørge for oss?

Vi har ikke fordi vi ikke ber, står det et sted. Hvorfor ber vi ikke da mer?

Synes det er litt morsomt, for ordet bønn, som alle synes er så prektig og fromt, er egentlig et veldig enkelt ord. Å be om noe. Han har sagt at vi skal be om ting. Han har sagt at vi skal be, og vi skal få. Tenk på det i et banalt eksempel. Tenk hvis jeg hadde sagt at du kunne be meg om hva som helst, og jeg hadde gitt det til deg. Du kunne bedt meg om penger, og jeg hadde gitt deg det. Du kunne bedt meg om å lage mat, og jeg ville gjort det. Om du ikke orka å gå til skolen en dag, kunne jeg bært deg. Eller gjort leksene for deg en dag du var sliten. Det er klart du ville utnytta deg av det, hvem ville vel ikke det? For å si det litt stygt; som egoistiske mennesker, hvorfor benytter vi oss ikke litt mer av Gud? Av løftene hans? Av at vi får lov til å be?

Nå er det en stor svakhet i eksempelet mitt, og det er at Gud aldri ville gitt oss noe vi ikke hadde hatt godt av. Han ville nok ikke konkret gjort leksene for oss, for vi trenger å gjøre dem selv. Fordi det er det beste for oss. Men det er nettopp dette gjør det så trygt og godt å be. For han sier ikke ja til alt. Han gjør oss ikke bjørnetjenester. Og vi får til og med hjelp til å be. Den Hellige Ånd trår til der vi ikke lenger vet hva vi skal be om. Og alt er til det beste. Alt.

Så: BE! :)

Hihi, på tide å komme tilbake til eksamenslesing ja....

De rikeste menneskene i verden

"A rich person

is not one who has the most,

but is one who needs the least."

"Herren er min hyrde, jeg mangler ikke." Salme 23,1

Vi er rike!! :)

Nytt liv i Kalvedalsveien

Tenkte det var på tide med en liten statusrapport. Nå bor vi nemlig ikke lenger i Sandviken. Det nye livet leves i Kalvedalsveien, i våre kameraters gamle leilighet, og til og med med en av de:) Kan det bli bedre?:) Ingen flere edderkopper, ingen mugg på veggene og ingen iskald gang! Med de samme gode stolene og den samme stemninga er det godt å være til. Hihi.. Savner hagen vår og de sene Stoltzekleivturene, men når vi kan sitte og se på Stoltzekleivløpet på Nyhetskanalen, ta en joggetur ved Svartediket og gå på line ved store lungegårdsvann skal man vel ikke klage:D

På skolen går det i hjernedisseksjon og framkalling av svimmelhet ved å helle kaldt vann i øret. Spennende saker!

Bergen er fortsatt stedet å være, og dagene fylles lett opp med bra folk og ting som skjer. Livet er absolutt levelig:)

Nå er jeg trøtt, så det for være nok oppdatering for denne gang. God natt! Og Guds fred til dere alle:)

Mighty is the power of the cross

What can take a dying man and raise him up to life again?

What can heal the wounded soul?

What can make us white as snow?

What can fill the emptiness?

What can mend our brokenness?

Mighty, awesome, wonderful

Is the holy cross

Where the Lamb laid down His life

To lift us from the fall

Mighty is the power of the cross

What restores our faith in God?

What reveals the Fathers love?

What can lead the wayward home?

What can melt a heart of stone?

What can free the guilty ones?

What can save and overcome?

It´s a miracle to me

And it´s still a mystery

The power of God

For those who believe

Mighty, awesome, wonderful

Is the holy cross

Where the Lamb laid down His life

To lift us from the fall

Mighty is the power of the cross

NÅDE

"Min nåde er nok for deg..." 2. Kor 12, 9

TID

Mye klokt er sagt om tid. Det sies at tiden her på jorda er kort, og at vi derfor må bruke den klokt. Det sies at alt har sin tid. Det sies at tiden leger alle sår og at tiden flyr.

For min del slo det meg for noen år siden at livet bare består av tid. Sekunder som er lagt etter hverandre. Dag som følger dag. Mormor ga meg et kort der det sto noe som; ”Dager som kommer, dager som går. Ikke visste jeg at det var livet.” Men det er det sannelig.

Noen ganger skulle jeg ønske tiden gikk fortere. Andre ganger kunne den godt stått stille. Det slår meg at vi er fanget under tiden, på samme måte som vi er fanget av at vi bare kan være på ett sted om gangen eller av naturlovene. Vi kan verken endre noe som har vært eller gjøre noe med det som ligger foran. 

Noen ganger er jeg bare dritt lei. Jeg føler jeg ble skapt for noe mer. For evigheten. Tenk – der vil jeg ikke være fanget av noe. 

Jeg vil være der tiden står stille. Der ikke alt har sin tid. Der jeg bare er. Og alt bare er kjærlighet og fred. Det blir tider det J

Tilbake i Bergen :)

Følte det var på tide med en liten oppdatering av bloggen min nå. Lenge siden jeg har hatt tid til å i det hele tatt tenke tanken på å skrive noe her inne. Men idag ble jeg sendt hjem fra Blodbanken med streng beskjed om at jeg måtte slappe av (noe damen i skranken forøvrig sørget for å rope ut over hele avdelingen gjentatte ganger:P), og da har man vel ikke noe annet valg enn å høre på henne:P Jeg er ikke mer syk enn at jeg skulle ønske Ingrid ikke var på kveldsvakt, så hun kunne holdt meg meg selskap, men i og med at jeg skal ha en eksamen i morgen, bør jeg vel ta det med ro.... Lang innledning, men slik har det seg altså at jeg er i gang med et nytt innlegg her inne :)

Det første jeg vel bør nevne er at jeg er igang med et nytt år her i Bergen; i samme leilighet, med samme fantastiske samboer og med mange av de gamle, gode folka som gjør Bergen til den gode byen den er:) Men til tross for at jeg fortsatt ikke helt klarer å gi slipp på NLA (tar ti studiepoeng der fortsatt), har jeg dette året begynt på medisin i Haukelandsbakken, ikke langt unna der jeg bodde i fjor høst. Så nå er jeg altså offisielt medisinstudent:) Føler jeg har kommet godt i gang nå. Har blitt kjent med mange bra mennesker, hatt førstehjelpskurs, vært på disseksjonssalen, kommet meg gjennom cellebiologien og i morgen har vi altså vår første eksamen; i latin.

Ellers flyr ukene unna, og det er ikke akkurat noe problem å få fylt opp dagene:) Ingrid og jeg var blant annet på en utrolig fin tur til Rundemanen for noen dager siden. Gikk opp langs Sandviksfjellet, en helt ny vei opp til Rundemanen og ned Skredderdalen. For de av dere som ikke har gått så mye i fjellet på den siden av byen enda, anbefales det veldig! Kjempefin natur og veldig bra utsikt:) Ellers går det i mange Salemaktiviteter, vennebesøk, småturer, serier og ellers det som måtte falle oss inn..:)

Leste akkurat det forrige innlegget mitt, og fant ut at jeg er nødt til å advare dere; ber dere Gud om det jeg ba han om, kan det godt hende han svarer dere;P Han svarte i hvertfall meg. Gud har virkelig latt meg få lov til å bli bedre kjent med han i sommer:) Og for å si det sånn, livet med Gud er absolutt ikke kjedelig!

Med tanke på at de fleste sikkert har falt av allerede, slutter jeg her... Håper alle dere som har flytta fra byen har fått det bra der dere er og at alt er bra hjemme! Vi snakkes pluselig:) Gud velsigne dere alle:) 

Bilder fra da deler av familien min besøkte 

meg tidlig i høst: